Tofterå Slettemoen genealogy
Notes
Matches 7,651 to 7,700 of 13,739
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 7651 | I 1936 var han skogsarbeider. | Salvesen, Karl Arnold Jens. (I609)
|
| 7652 | I 1940 jobbet hun i Ottawa, Illinois | Quinnild, Betzy Geoline (I14305)
|
| 7653 | I 1942 er søstera Anne Oline Thorson i Leland, Winnebago, registrert som next of kin, og bosted Faribault, Rice, Minnesota. Signaturen var Louis Storby. | Storebo, Christian Louis (I34945)
|
| 7654 | I 1944 var han pastor, gift med Helene M. Nelson (1911-2003). | Peterson, Edwin Carl (I37851)
|
| 7655 | I 1947 gifta Per "Pete" seg opp at med Celia Olsen, som var enke etter George F. Gehri (1897-1946). Ho hadde ei søster som het Janna. | Hilseth, Per Kristian (I38701)
|
| 7656 | I 1952 reiste Anna E. Glesnes til Sacred Heart, Minnesota, og i 1953 reiste Anna Albertine Eliassen Glesnes til New York på "Stavangerfjord". Fem av søskena hadde emigrert. | Asphaugen, Anna Albertine Larsdtr. (I16868)
|
| 7657 | I Alenfit II skrives det om Anna Maria Hopland, f.1802, g.1820 med Eirik Larsson Søre Leivestad, d. 1886: Ho var fødd i Bergen og var truleg sonedatter til Kristian Nilsson Valle og Hopland. Ho vart konfirmert frå Hopland i 1817. Ved gm vart det sagt at faren var Nils Christansen; og Kristian hadde ein son Nils f. 1765 | Hopland, Anne Marie Nilsdtr. (I14634)
|
| 7658 | I april 1899 ble Karoline dømt til fire måneders tvangsarbeid for betleri i Oslo. Flyttet til Australia i 1906: https://www.digitalarkivet.no/view/291/pu00000000169079 Ankom Freemantle, New South Wales, Australia som Caroline Hurlen 16. februar 1907. | Eriksen Hurlen, Karoline Petrine Marie Jensdtr. (I44449)
|
| 7659 | I august 1850 kom Peder K. Langeland til Pleasant township fra Illinois. 1860: Locust Lane, Pleasant, Winneshiek, Iowa 1870 Pleasant, Locust Lane, Winneshiek, Iowa, USA | Langeland, Peder Knuts. (I32321)
|
| 7660 | I august 1912 meldte Lauritz og Ingeborg utreise for å jobbe på hermetikkfarbrikk i St Andrew, New Brunswick i Canada. De var fortsatt ugifte da. | Erstad, Lauritz Olaf Knuds. (I13523)
|
| 7661 | I band II av Os-soga finn eg nemleg ein Mikkel/Mikkjel Knutson f. ikr. 1656. Og kvar finn eg han? Jau, nettopp på garden Røykenes (som då var udelt - berre éitt gardsbruk). No kan det sjølvsagt vera heilt tilfeldig at Nils Johanson/Johannesson og kona Synnøve Mikkelsdtr. bygsla Røykenes [tilliks med over 60% av gardane i Os var også R. Lysekloster-eigedom. Garden vart kjøpt fri i 1874] i 1728, men dersom far til Synnøve kom derfrå, vert det heile straks meir logisk. For i såfall bygsla dei garden der farbroren farfaren og oldefaren hennar hadde hatt. Eg tillet meg å sitera litt frå Os-soga om garden Røykenes: Ei 'Mari Roegenes' var brukar på Røykenes i 1659 'og er den fyrste brukaren som me finn nemnd her. Mari var då ekkja og så fattig at ho ikkje betalte skatt. Mannen hennar heitte Mikkjel og dei hadde tvo søner, Knut, f.ikr.1633 og Mikkjel, f. ikr. 1637. Kva tid Mari og Mikkjel kom til Røykenes veit me ikkje, og me har heller ikkje greida på kvar dei kom frå. Kannhenda hadde dei havt ein gard ein stad men mist denne då dei ikkje greidde seg der. Røykenes er ikkje nemnd i krøtterteljingi i 1657, og dette tyder på at Mikkjel og Mari, um dei var komne til garden då, iminsto ikkje hadde fengje seg buskap. At dei nokre år etter, i 1668, kunne fostra 4 kyr syner at Røykenes hadde vore ein rydja og bygd gard fyrr som var lett å ta upp att' 'Knut Mikkjelson Røykenes, f. ikr. 1633, fekk bruket etter mori i 1664. Han var gift ikr. 1650 med ei som heitte Sigrid, men som me elles ikkje veit meir um. Kvar Knut og Sigrid var busette fyrr dei fekk bruket her i 1664 veit me ikkje. Det me veit er at dei ikkje var på Røykenes då. Av borni kjenner me fire: MIKKJEL, f. ikr. 1656, Marta f.ikr. 1658, Ingjerd, f. ikr. 1660 (ho fekk ei dotter, Aseli, i 1685), Ola, f. 1664, s.n. Knut rydja og dyrka mykje på garden. Han døydde i 1705 og kona i 1704'. 'Ola Knutson Røykenes, f. 1664, fekk farsbruket i 1690. G.I 1689 Kari Olsdtr. Eikhaug (Søfteland, f. 1664, d. 1696. G.II 1696 Ragnhild Rasmusdtr. Søfteland, f. 1669. Born: Nils, f.1689, s. n. Ola d.e. f. 1699, g. & b. Fana (seinare truleg b. Bergen), Ola d.y. f. 1711 etter faren sin død. 4 born døydde unge. Ola Knutson fall frå alt i 1710. Ragnhild flutte sidan attende til folket sitt på Søfteland og døydde der i 1738'. 'Nils Olson Røykenes, f. 1689, fekk bruket i 1710 då faren døydde. Nils vart gift alt i 1704, berre 14.5 år gamall, med Marta Pedersdtr. Tømmernes, f. 1679. Born: Johannes, f. 1705, Kari, f. 1707, Marta f. 1710. Nils greidde ikkje å sitja med bruket, og alt i 1713 måtte han segja garden fr¥ seg. Han flutte då til Fana og vart buande der ein stad. Kona hans døydde som ekkja på Søfteland i 1733'. Dersom Mikkel/Mikkjel Hamre f. 1656 kom frå Røykenes, var altså Ola Knutson onkel til Synnøve og Nils Olson var søskenbarnet hennar. Den fjerde sonen til Niels Johanson/Johannesson og Synnøve Mikkelsdtr. får namnet Ola - ei oppattkalling av bror til faren hennar?? | Gimmeland, Synneve Michelsdtr. (I14695)
|
| 7662 | I Bergen når Josefina blir født, 1900 på Fanavoll og 1910 på Træet i Eidsvåg, 1933 er han registrert som fabrikkarbeider ved dødsfallet i Åsane. | Fanevolden, Nils Annanias Jons. (I2928)
|
| 7663 | I bygdebok for Os står at hun var gift med Christen Olsen Økland, i bygdeboka for Austevoll står Michel Ols. Økland og Christen Torchildsen, så Osboka har nok slått sammen de to. Mari var fadder da Christian Torkildsen og kona Brithe Pedersdtr. døpte datteren Agathe i 1772. Mari og Christian ble selv gift i 1776. Det endte ikke godt. | Hovland, Mari Jonsdtr. (I4957)
|
| 7664 | I bygdebok for Sveio band 3, side 157 på Lier nedre bruk 2, står der at Eileiv Olson Sten, Fana kjøpte bruket i 1858 og var brukar til 1865. | Ask, Ellef Ols. (I8613)
|
| 7665 | I bygdeboka for Innvik står det at ho var frå Sunnmøre og 80 år gammal då ho døydde i 1823. | Helga Ingebretsdtr. (I42786)
|
| 7666 | I bygdeboka for Tysnes står det at ho budde på plass Slettebakken, Botnen. Garden er omtalt i Tysnes I. Det står at dei hadde vore paktarar på Salthella i Austevoll før dei kom til Slettebakken i 1833. Under Hansana på Eldholm står det at sønnen Hans var berre året då ho døydde, og at Hans var fostra opp på Hope. Syskena vart spreidde kringom, fleire av dei vaks opp i Austevoll. | Klette, Brithe Hactorsdtr. (I29355)
|
| 7667 | I bygdeboka for Tysnes, bd.2 side 457 står det: 'Lars f.1778, tente hos systera (på Aase) i 1801, kanskje g. 1809 i Sund,(då kalla Salthellen) m. Agate Johannesdtr. Stolmevågen. Elles ukjend.' Foreldra: Eivind Larson Onarheim, (1740-98) g. 1772 m. Martha Johannesdtr. Onarheim. (ca. 1736-1805) | Onarheim, Lars Evinds. (I10620)
|
| 7668 | I bygdeboka står det at han ble gift med Guro Jakobsdtr Indre-Haugland, Os. | Jarland, Jon Mons. (I12381)
|
| 7669 | I bygdesoga for Os, band II s.188-189: 'Johannes Larssson Lien, f.1727, festa i 1761 eit lite jordstykke som vart kalla 'Høyspolen' av Lyseklosterhovudgard. Bruket vart ogso jamnt skrive for 'Eisbolet''. ...'Stova på bruket åtte Johannes sjølv med di han betalte 12 dalar for henne til godseigar Formann. Dei andre husi på tunet åtte Lysekloster. G.1760 Anna Johannesdtr. Nordstraumen, f.1727. Born: Lars, f.1760, s.n. Johannes dreiv mykje med fiske og greidde seg tolleg godt. Han var elles ein vyrd mann i grendi, og døydde i 1790'. | Lien, Johannes Lars. (I11837)
|
| 7670 | I Canada ei tid, 1930 Gooseneck, Divide, North Dakota | Økland, Kristi Pedersdtr. (I37834)
|
| 7671 | I desember 1880 fikk Zacharias uekte tvillinger Petter og Karie som døde ved fødselen i Askim. Mor var Matea Olsdtr. Jahren f. 1853. Han var da jernbanearbeider. Zacharias var gruvearbeider bosatt på Ødegaarden i Bamble da han giftet seg i 1883, og senere blant annet veiarbeider i Gloppen i Sogn og Fjordane. Da han giftet seg i 1896 kalte han seg Stubberud. Flere av barna fra første ekteskap var pleiebarn i 1900. Lisa Kaisa f. 1890 på Uren (Stølen) i Finnås, på nabobruket var Mathilde f. 1886. Gustine f. 1884 tjente på Ryg i Hetland. Ukjent om Johan Peder f. 1888 og Peder Johan f. 1883 levde opp. Hjalmar Sakarias f. 1892 er i 1900-tellinga på Løkling (Myrland) i Finnås der faren døde. Flere av barna er oppkalt etter søsknene hans i Sverige. | Petterson, Zacharias (I35288)
|
| 7672 | I Djupevågen 1865, sidan på Storebø. | Kalvenes, Nils Ols. (I5208)
|
| 7673 | I Dolviken då ho gifta seg | Aadland, Dorthe Nielsdtr. (I11281)
|
| 7674 | I dødsmeldinga står han oppført som ugift maskinist. | Halvorsen, Herman Mikal (I37085)
|
| 7675 | I ei rulle 1742 nemnd som husmann på Remme, gift, eit barn. I 1746 bor han i Kjellersmauet i Bergen og er bordarbeidsmann når sønnen blir døpt. En Johannes Matthiæsen er fadder. 28. juni 1770 gifter enkemann og bordarbeidsmann Ole Mathiessen seg med enken Birthe Larsdtr. | Remme, Ola Matias. (I26985)
|
| 7676 | I ei tingsak i 1731 vitna han at han hadde budd på Nordre Bjorøyna i 35 år. | Bjorøy, Ola Johans. (I26478)
|
| 7677 | I ekstramanntallet 1765 er det innført at Anders og Malena var inntekne som innerstar hos hans son Jakob som følgje av fattigdom. Dei skulle gjera jordbruksarbeid og teneste for underhaldet sitt. I ei restanseliste vart det skrive at Anders, nemnd som husmann, var død "i megen Armod og Fattigdom uten at efetlate sig det ringeste til Kornets Betaling". SSS, band II, s. 214 | Forland, Anders Jons. (I5957)
|
| 7678 | i Fana bygdebok: Gudmundsdtr. Introdusert etter dødfødsel i 1718. Døde etter å ha født tvillingene Anders og Britha 31.3.1726 | Håvardstun, Britha Gethmundsdtr. (I1464)
|
| 7679 | I flere av tellingene bor Dagnys bestemor Elise Kristine Melbye (1838-1928) i Moss hos dem. 1917 står det at hun bor på ett værelse med kjøkken i Joh. Melbyes hus, Krohnviken, mens Dagny og Konrad flyttet hit i 1915 og har to værelser med kjøkken: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01130584077151 1934 er Dagny enke og butikkdame, bor med foreldrene og barna i Bøhmergaten 22: https://www.digitalarkivet.no/view/108/pc00000000462358 | Enersen, Dagny Elisabeth (I43566)
|
| 7680 | I folketellinga 1801 ser han ut til å være dreng på Søvik i Os, 11 år gammel. 27. april 1806 er han konfirmert i Fana kirke fra Krokeide. Knud Nils. Krogei busett på Toftetræet i Sund (jf. Fanab. IV s. 596). Han fekk bygselbrev i 1816 frå brørne Ola Salomonson Bakka og Per Salomonson Hamre på 4½ mark smør, som (den seinare) svogeren Vinsents hadde sagt frå seg. I Sølvskatten 1816 - innskudd 5 speciedaler på Tofteraae. https://www.digitalarkivet.no/view/97/pt00000000287988 Vigd 1818 frå Nore Toftetræe. | Krokeide, Knud Nils. (I20)
|
| 7681 | I folketellingen 1742-48 er han hyresman Sadelmak., i Älvsborg, 27 aar, og bor med Pehr og Gunnilla Brovall og dotter Ella og Brita 1793, sadelmakare på Ekerögård, Älvsborg | Flodman, Jacob (I40564)
|
| 7682 | I folketellingen 1865 har Ingeborg Andrea Erechsen tre barn, Bertha Antonæte på 12, Erekka Dorthea Randine på 7 og Erech på 2 år. Hun bor sammen med sin mor, Dorothea, i gate 10, gardnr. 61a i Domkirkens Sogn i Bergen. | Bøttner, Ingebor Andrea Henrichsdtr. (I17245)
|
| 7683 | I folketellingen 1875 er han bakerdreng. I mars 1875 er sjømann Torger Abrahamsen Milde fange i Bergen kretsfengsel. I 1882 gifter han stevard Torger seg i Korskirken. Han og Berit fikk et dødfødt barn i juni samme år. Torger emigrerte alene til Canada, og Berthe Marie Milde er ført som enke i Bergen senere. Han er registrert som Theodor Abraham Milde i Vancouver, innreist 1886. Gift to ganger over there. Når han søker om amerikansk statsborgerskap i Boston 1886 skriver han at han først kom til Philadelphia som umyndig i juli 1875. I 1940 er han ingeniør i Vancouver. | Milde, Torger Abrahams. (I2071)
|
| 7684 | I folketellingen 1891 er Johanna på Pletten med både barnefar (sønnen på gården som var 14 år yngre enn henne) og Andreas Iversen Skårnes som hun senere ble gift med senere samme år. Hun var åtte måneder på vei da folktetellingen ble tatt opp. Både Johanna og Andreas drev gårdsarbeid på Pletten. Andreas eide allerede Skårnes da, og var på Pletten midlertidig. Johanna og Andreas flyttet til Skårnes. | Frotaule, Johanna Martinusdtr. (I27227)
|
| 7685 | I folketellingen 1910 er han registrert som farmer i Jaspar, S. Dakota (det skal være Minnesota): https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036708092101 Han emigrerte i oktober og kom til Ellis Island 1. november, med 50 dollar i lomma, bare 16 år gammel. Det var onkelen Hans H. Hovland som "lokket" guttene over. Halfdan deltok i 1. verdenskrig fra juni 1918 til februar 1919, som private i US Army Company M. 70th Infantry. Bodde da i Omaha, Nebraska. 1930, Omaha, Douglas, Nebraska, single truck driver 1935, Highland, Minnehaha, South Dakota 1942, Highland Township, South Dakota, USA | Hovland, Halfdan Emil (I43272)
|
| 7686 | I Folkräkning 1880 - Adolf Fredriks församling rote 6, Stockholms stad (bildid: Folk_801006-487) er det oppgitt at bokhållarehustru Sofia Engström i Vingråen no. 6, kommer fra Toresunds församling, Södermanland. Der er hun født 9. april 1821 i Sandåsa med foreldre Anders Andersson och Katrina Persdotter (Toresund C:2, 1761-1824). | Andersson, Sofia Andersdtr. (I37529)
|
| 7687 | I folktetellingen 1910 står Mikal oppført som gråstensmurer, hvor han og Astrid er registrert både midlertidig på Litlakalsøyna hos Elisabetta, og som stenarbeider ved kraftanlæg i Samnanger, med fast bosted Nyutletræ (ved Tysse). Jobbet i steinbrudd, og reiste nordover for å bryte stein, antagelig da Vestlandske Stenhuggeri kjøpte opp rettighetene på Tjøtta fra Ankerske. Vestlandske kom i gang med drift i 1922. Familien er registrert innflyttet til Tro i Tjøtta 6. november 1921 med Anders, Hans, Margit, Borghild, Alf og bestemor Elisabeth Olsen: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-db60119329000082.jpg I Tjøtta drev de gården Remman på Tro, og Mikal var arbeidsformann på marmorbruddet på Bondeholmen (Bonholmen), ute i Vefsnfjorden ved Tjøtta. Fra 1920 til 1963 var det produksjon av blokkstein. - NGU (Norges geologiske undersøkelse). Tjøtta-marmoren er brukt til mange bygninger, spesielt i Bergen. Bruksområder innendørs er til golv og veggflis, trappetrinn og utsmykning. Bruksområder utendørs er til fasade, søyler, vindusinnramning og murestein. Sarkofagen til Dronning Maud skal være laget av en blokk fra Bonholmen. I Bergen er den brukt i: Bergen Tinghus (1920-årene) i golv og trappeoppganger, Telegrafbygningen (ca. 1930) i opptil 3-4 m lange søyler samt vindusinnramning, Hotell Norge og Grand Hotell, Handels og Sjøfartens hus og Sparebankbygningen har golv og trappetrinn. Marmoren er like hvit i dag som når den ble montert, dog noe ru flater utendørs fra luftforurensningens påvirkning. Kilde NGU - Natursteinsdatabasen. | Skulstad, Mikal Anders. (I865)
|
| 7688 | I FT 1801 har dei sonen Andris, men ikkje dottera Haldis. Ingen Andris døypt i Hol. | Slettemoen, Birgit Olsdtr. (I14017)
|
| 7689 | I FT 1801. | Slettemoen, Astri Olsdtr. (I14179)
|
| 7690 | I FT 1815 er hun 32 år (født 1782). Kan ha vært i slekt med Andreas Haldorsen Blom (1776-1807) fra Nordhordland som tok borgerskap som bokbinder i 1804, samme år som hennes mann, Lønroth. Denne Andreas var muligens døpt 4. juli 1777, sønn av matros Hald/vor Nielsen Boge og kona Maren Andersdtr. Houge, men finner ingen Berthe Marie på dem. Det var også en Haldor Niels. Blom i Bergen, som var født 1764 i Haus. | Blom, Berthe Marie (I40551)
|
| 7691 | I FT 1891 budde Kristiane heime som ugift, med dottera Helene Fredrike Johannesdtr. N. Hjelelstad f. 1883. | Hjellestad, Kristiane Johanne Larsdtr. (I39779)
|
| 7692 | I FT 1891 er Tomas Olai familiens overhode, foreldrene bodde hos ham på Banuren, det gjorde også søsknene Anders Severin og Anne Johanne. I FT 1900 er han stenarbeider på Haugene, Gravdal, moren og søsteren Karen Oline bor hos ham. I FT 1910 er han gråstensmurer og jordarbeider på Engdal, Nygård, Laksevåg. | Andreasen, Thomas Olaj (I17939)
|
| 7693 | I FT 1900 bur ho i Nye Sandviksvei i Bergen, hos sonen Mathias. | Hjellestad, Barbara Knudsdtr. (I24011)
|
| 7694 | I FT 1910 antar foreldra han er i New York. Dit reiste han i 1904. | Skår, Lars Ingebrigts. (I9478)
|
| 7695 | I FT 1910 losjerte han hos nevøen Endre Olson på Vollen (Viggen), Endre sjølv hadde før budd på Nordtofta. | Glæsnes, Endre Endres. (I11797)
|
| 7696 | I FT1910 bor enken Gjøri hos Hans Nils. Bjelkarøy Toft og familien på Nore Toft. Hun var hans tante, gift med farbroren Mons Kristoffers. Fanavoll som døde samme året. I 1920 er Gyri ført som fostermor for grandnevøen Nils Olai Hans. Toft - han mistet foreldrene i 1912 og 15. | Toft, Gjyri Andersdtr. (I3214)
|
| 7697 | I første ekteskapet var Nils gift med Kari Johannesdtr. Onarheim (1774-1823), dei hadde seks barn mellom 1809 og 1818. Sidan fekk han ti born med Martha frå 1823-1840. | Tornes, Nils Nils. (I37935)
|
| 7698 | I Golta då han gifta seg. I Hummelsund 1900. Som gifte budde dei først på Middtveit der dei første fem borna kom til. I FT1910 budde dei i ei stove i Trellevika, der dei to yngste vart fødde. Dei sette opp huset i Krokvika i 1921 og busette seg her. | Trellevik, Nils Olai Amunds. (I6637)
|
| 7699 | I innførsla i kirkeboka for Fitjar står Johan oppført som farmarbeider med bosted Amerika når han gifter seg. | Family F12403
|
| 7700 | I innrulleringssjefens rulle er familien innført under Førde i Sartor i 1774. Om Lars Pedersen står det at han var født i 1733 og i 'Søelegd'. Han var 'velvoxen'. | Ferstad, Lars Peders. (I7004)
|
