Tofterå Slettemoen genealogy
Notes
Matches 801 to 850 of 14,300
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 801 | 1910, Fjellbirkeland, gårdsdreng 1911, reiste til Winnipeg i september for å bli farmarbeidar. Søkte om homestead i Manitoba i 1912 og fekk i 1920, homestead number 467899, rett ved broren Kristian. Begge i township 27, range 7. Kristian section 14, Lorentz section 23, som lå ved siden av hverandre ved Selkirk, Manitoba, Canada. | Fjellbirkeland, Lorents Krispinuss. (I40272)
|
| 802 | 1910, Frelsesarmeens herberge, Bakkegaten | Monsen, Torkel Olai (I41983)
|
| 803 | 1910, Gjerpen: Elev ved Skiensfj. mek.fagskole Fors. Baker og Postaabner 1929, Elektricitetsværksbestyrer, Dale i Fjaler I 1936 ble Karl gift på ny med Laura Marie Kolbeinsdtr. Gallefoss. | Bjørnestad, Karl Sigvald Jens. (I42735)
|
| 804 | 1910, huslærerinne, på Lye prestegård, Time, Rogaland. Ho vart gift i 1929 med Johan Johansen Sandven f. 1866 i Kvam. | Rosseland, Ingeborg Knudsdtr. (I38338)
|
| 805 | 1910, Kristiansand, sjømann: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036575001504 1920, Kongstun, Granvin: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074005000788 Barn: Severin Jørgen Jaunsen, 1925 Aud Marie Jaunsen, 1928-1929: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002777184 Åse Gunnvor Jaunsen, 1931 | Jaunsen, Andreas Severin (I44881)
|
| 806 | 1910, landhandlerske på Møgster. Handel på Møkster. Fange i Tyskland. Landskjent som "Abelone ved havet". "Abelone ved havet Det kom ein gong eit brev til Møgster. Utanpå konvolutten stod det berre Abelone ute ved havet. For det som stod i ein avisnotis i 1953 den gong Abelone fylte 70 år: Det finnes bare en Abelone og det er Abelone Møkster. Handelsmann, ekspeditør, murar, snikrar, treskjerar – og engelen frå Ravensbrück. Ja, det finst berre ei Abelone… Før krigen byrja ho med handel på den vesle øya ute i havgapet der alle levde av fiske. Og handelsmann i eit fiskedistrikt i dei dagar det var nummer to etter Vårherre det. Der fekk fiskarane utrusting og når fisket slo feil skreiv dei på krita. Ho måtte òg ta imot fisken og få den selt vidare, noko som ikkje alltid var så lett. Men Abelona treivst i denne rolla. Ho grisla på, uforferda, full av idear og tiltak. Svær i kjeften og ramsalt i replikken som bylgjene som vaskar rundt hennar kjære øy. I hovudstadsavisene vart ho kalla villfuglen frå vest – individualisten som aldri pakka orda sine inn i vatt, men sa det ho meinte både til leg og lærd. Det gjorde ho også til Gestapo – noko som kosta henne tre lange år i fangenskap. Frå Møkster var det ingen organisert englandsfart under krigen, men på grunn av at øya ein gong låg der med Shetland som næraste nabo i vest, kom det ofte folk og bad om hjelp til å koma seg av stad. Mat og klede og ein Sabb til å koma seg over med. For sabba var det nok av på Møkster, like mange av som det var bilar i Oslo, påstod Abelone. Men navigasjonsutstyr var det dårlegare med og resultatet vart at dei fleste måtte snu. Tyskarane fekk snusen i dette og midtsommaren 1942 var det slutt. Abelone fortel: – Den 25. juni 1942 ble den største merkedagen i mitt liv for nettopp den dagen ble jeg tatt av tyskerne, det var visstnok en fredag. Gestapo hadde vore på Rubbestadneset og hadde med seg fleire, mellom anna Ola Olsen, kontorsjefen hos Wichman som var ein sentral person i englandsfarten. No var det Abelones tur. Mannfolka vart ordra på kaien, radioen vart sett på full styrke for å overdøyva skrika og torturisten Arendt sette i gang med gummikølla medan ein annan heldt den tilårskomne, vesle kvinna i ei skrustike. Då Abelone rava opp frå rommet, møtte ho den norske tolken på dekket: ¬– Du skulle halde deg for god til å fare med dette pjakket! – Pass kjeften din Abelone. – Pass kjeften din sjølv! Natt til laurdag måtte dei liggja i båten ved kaien. Fraus gjorde ho og mørbanka som ho var, skulle nattetimane bli ei liding. Laurdagsmorgon drog dei så til Bergen, men var oppom Klokkarvik og henta lensmannen – Anders Vassenden. Som Abelone så treffande seier det: – Nu var vi altså hele klubben på vei til Bergen. Det heldt på å rakna for motstandsrørsla her vest den sommaren. Abelone vart sett i Bergen krinsfengsel fram til nyår 1943, kom så på Grini og i mai same året bar det vidare til Tyskland om bord på fangeskipet . Då Abelone stod ved kaien utanfor Akershus og såg den svære grå holken med kanonar og luftskyts, fall ho i tankar. Her er hennar eigne ord: – I min grønne ungdom hadde jeg alltid svermet for en tur utenlands med båt. Liker meg alltid best ved kysten. Men at dette skulle fullbyrdes på denne måten, det hadde jeg ikke drømt om selv i min villeste fantasi. Men legg ho til. – Men hva kan der ikke skje i et langt liv? Det var inga turistreis med , heller ikkje seinare. Det vart i staden to lange år med død og liding på stadar der ho fekk sjå mennesket i si største fornedring, men òg hjartelag som sprengde alle grenser. Redslene frå konsentrasjonsleirane er skildra inngåande så mange gongar at det skulle vera vel kjend, men la det vera sagt at Abelone såg det meste. Ho såg jødetransportane koma seg inn gong etter gong for straks å bli sendt vidare til gasskamra. Ho levde saman med 15 000 fangar i søla og skit på eit område ein lett kunne gå rundt på eit kvarter. Ho såg menneske døy dagleg rundt seg av svolt og sjukdom. Ho var med i fangetransportar – 70 personar i ei krøttervogn, fem døger undervegs utan å kunna leggja seg ned. Dei måtte sitja på huk med armane rundt knea. På slutten rakna all organisering. Ho såg likhaugane stabla opp på vaskeroma og korleis fangane kraup over for å få tak i vatn. Ho vart teken ut til dødsmarsjen til Mauthausen som alle i Ravensbrück trudde var siste reis. Lise Børsum fortel i boka Fange i Ravensbrück på side 332: Vi trodde at de som dro til Mauthausen gikk i døden. Mauthausen hadde vært en av de værste tilintetgjørelsesleirene for menn som hadde arbeidet i steinbrudd hvor de hadde dødd av utmattelse og sult. Lang vei var det også dit, det skulle ikke gjøre det noe bedre. La en gang Abelone beskrive Mauthausen for deg! Abelone trudde sjølv ho den gong at ho var ferdig. Ha var smerteleg klar over det at ho var eldst av dei norske fangane og dei gamle skulle forsvinna i natt og tåka. Dei var N.N. fangar som tyskarane sa (Narcht und Nebel = natt og tåke). Marsjen opp frå jernbanestasjonen og til leiren som låg på ei høgd, var eit helvete. Etter kort tid var det ein som stupte og like etter høyrde dei eit skot. I elt fall det seks skot før dei nådde fram. Dødsmarsjen til Mauthausen… Men oppi all denne menneskelege liding og ytterste naud vart vesle Abelone – eldst og minst av dei alle – eit fyrtårn i mørket av glede, ukueleg optimisme og pågangsmot og den som heldt liv i dei andre. Vi lar Sigrid Heide – hennar nære medfange frå desse åra – målbera det dei alle følte: – Den lange morgonappellen har fire lyspunkter: synet av det uendelege himmelhvelvet, den friske luften og Abelone og Kristin. // I midten av mars 1945 kom hun med den siste av Folke Bernadottes hvite busser som hentet fanger i denne leiren. Ferden gikk da via Danmark til en rehabiliteringsleir i Sverige. I begynnelsen av 31. mai 1945 kom hun endelig tilbake til Norge og Møkster. Da var hun 62 år og 38 kilo. Den eldste norske kvinnen som overlevde fangenskapet som NN-fange.// Abelone er frå Vestlandet. Abelone er Vestlandet. Abelone er ein del av Norge. Hun er eldst og den yngste i flokken. Det brune værbitte ansiktet under den tette, jerngrå og korte manken minner om holmen av norsk granitt, furet og blankskuret av sjøen. Den lille skikkelsen gnistrer av fortettet energi og styrke. Stemmen er ru som ubehandlet malm. Abelone kan alt og gjør alt, fra å reparere senger og spikre miniatyrtøfler til å synge. På sin klingende vestlandsdialekt brøler hun de gamle, evigunge folketoner så Tora ser norske fjell og daler heve og senke seg i horisonten, og blå og grå geiter klatre i fjellet så steinen spruter. Abelone synger sørgmodige viser også, om en sjømann som sviket sin brud. Men det sørgelige får hun ikke riktig til. Når hun kommer til det mest bedrøvelige, begynner de andre å le – og så vil ikke Abelone synge mer. I stedet forteller hun om øya hvor hun er en ubestridt hersker. Men å strikke liker ikke Abelone, og hun er livende redd for lus. Menge av utlendingane tror simpelten ikke hun er sann. Eingong i byrjinga av 1970-åra då Abelone vart liggjande sjuk og hjelpelaus lenka til senga, kom det eit brev til sjukeheimen poststempla i Oslo. Det var frå ein medfange som hadde fått vita at Abelone var alvorleg sjuk. Det var eit rørande brev der ho bad om at dersom det var mogleg måtte ho få gjera noko for Abelone som hadde betydd så mykje for henne og alle dei andre for 30 år sidan. Abelone ude ved havet – engelen fra Ravensbrück…" Kongens fortjenstmedalje i gull 01.07.1958 for sin innsats for Norge under krigen. Kjelder: Lise Børsum: Fange i Ravensbrück Sigrid Heide: Kanskje i morgen Dessutan eit manuskript som Abelone skreiv i slutten av 50-åra: Tre år av mitt liv, som aldri vart utgjeve. Av Finn Dyngvold 31.07.1980, Marsteinen/Austevollportalen/gjengitt hos Shetlands-Larsen | Møgster, Abelone Karia Larsdtr. (I3647)
|
| 807 | 1910, midlertidig i Oscarsgate 35, Kristiania, som sykepleierske, også registrert som fraværende tjenestepike i Haugeveien 31 i Bergen 1912, Hans Tanksgate 7a, Bergen kjøpstad, sykepleierske | Storebø, Johanne Halvorsdtr. (I41845)
|
| 808 | 1910, motorbaatmaskinist | Økland, Hans Amunds. (I38148)
|
| 809 | 1910, Newton, Harvey, Kansas 1920, Pasadena, Los Angeles 1950, San Clemente, Orange, California | Larsen, Agnes Dorothea (I43600)
|
| 810 | 1910, Nordre Fanakrå: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036693001391 | Nilsen, Kristoffer L. (I44620)
|
| 811 | 1910, Nueces, Texas, nine children born, five living. | Taranger, Ingeborg Johannesdtr. (I4114)
|
| 812 | 1910, repslagerarbeider: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036693001504 | Solheim, Rolf Mikal Mikkelsen (I44686)
|
| 813 | 1910, skipsbygger på Lille Damsgård 1920 på Buøen, Stavanger. Platearbeider. | Daae, Henrik Severin (I42682)
|
| 814 | 1910, Store Var, Stokke: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036500001567 | Hansen, Nicolai (I45970)
|
| 815 | 1910, tjenestepike hos Christian Harmens i Sparebankgaten 4 | Fjellbirkeland, Jenny Krispinusdtr. (I40276)
|
| 816 | 1910, Trellevik, sjømann: Paa reise fra Newyork - Valparaiso Registrert på Ellis Island 12. oktober 1910 via UK og Irland. Bodde først på Scandinavian Sailors Home i NY, og slo seg etterhvert ned i Toledo, Ohio. Gift med norske "Julia" og president i "Toledo's Little Shipyard", Hans Hansen Welding Co., som han etablerte i 1922: https://nmgl.org/hans-hansen-welding-co-1947/ https://hansenind.com/services/ De drev med sveising innen skipsbygging og sønnen Harry overtok etter faren. | Hansen, Hans Elias (I22066)
|
| 817 | 1910, Vesøy, Fjære: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036557005107 1920 Fevik, Fjære: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01073873001396 "Fadermord ved Grimstad Atter meldes om et grufuldt mor foretat av søn paa far. Det skjedde fredag kveld på Fevig ved Grimstad. Skomaker Josef Hansen, 47 aar gammel, bodde alene sammen med en 25 aar gammel søn Johan Hansen. Moren med e andre barn var flyttet til et andet sted paa grund av daarlig forhold i hjemmet. De to hadde drukket sprit og var kommet i trættet. Sønnen tok da et gevær og skjøt faren i brystet, saa han døde med en gagn. Morderen varslet en liten gut om det der hadde skjedd, og folk kom snart tilstede, hvor det grygtelige syn møtte dem. Morderen blev ført til arresten i Grimstad. Han fortæller, at drapet skedde av vanvare." Avisen Lister, mandag 15. desember 1924. Chrstianssands Tidende, samme dato. "Det uhyggelige fadermord i Fevik. Det blev lørdag avsagt fængslingskjendelse over Johan Hansen. Han fortæller at de hadde drukket denatureret sprit. Nærmere enkeltheter om mordet, fra Christianssands Tidendes utsendte medarbeider. Lørdag eftermiddag kl. 5 fremstilledes fadermoreren fra Fevik, Johan Hansen for forhørsretten i Sparebanklokalet i Grimstad. Retten lededes av sorenskriver Schelderup. - For paatalemyndigheten møtte kst. politimester, overretssakfører Einersen. Etter at tiltalte hadde avgit forklaring blev der avsagt fænglingskjendelse over ham. Han gav fuld tilstaaelse og svare paa alle spørsmaal. Det var en ynkværdig skikkelse, som aller mindst bragte tanken hen paa en morder. Liten og tynd, som han var, med skjæv akke, et sykelig gustent ansigt med alle stupiditetens træk i sig, midet han mest av alt om en imbecil, som maatte vække medfølelse hos alle som saa ham. Morderen er den ældste av de 4 barn og 25 aar gammel. Hans to yngre brødre er kjække gutter, arbeidssomme og ædruelige. Etter at fængslingskjendelse var avsagt blev den videre retslige forundersøkelse utsat og retten bevav sig til aatedet i Fevik for at ta moderhuset i øiensyn. ET BESØK PAA MORDSTEDET Da Christianssands Tidendes utsendte medarbeider lørdag eftermiddag ankom til Fevik var det let at merke at noget usedvanlig var hændt. Folk stod og samtalte alvorlig, ogsaa paa barnene merket man den uhyggelige begivenhet natten forut hadde gjort indtryk. Men saa er jo ogsaa Fevik et frederlig sted, hvor der sjelden hænder ting utenfor det dagligdagse, og da er det rimelig at en slik orfærdelig hændelse skaker sindene voldsomt op. Da vo medarbeide rkom til mordstedet samlet der sig straks en talrik skare ungdom utenfor. EN ELENDIG BOLIG Huset, om man kan kalde det saa, hvor mordet foregik ligger like ved veien langs ved Sørlandets skibsbyggeri. Man tro først at det er en sjøbod. Det staar halvveis ute i vandet, og hviler paa pæler. En mand forteller os at det har været butik før. Boden er i høiden 4 meter lang og indeholder 2 rum, butiken og et ganske litet kammers, hvor Josef Hansen og hans søn Johan for det meste opholdt sig, og hvor dramaet ogsaa foregik. Alt hvad de hadde av møbler var en sengebænk, som de begge laa i, og et bord. - De flyttet ind i boden for 1 maaneds tid siden, da familien blev opløst. Fru hansen flyttet med 2 gutter og 1 pike over paa den anden side av fjorden. - Johan vilde helst være hos faren, sier en av de omrkingstaaende. - Ja, sier en anden, de passet godt sammen, for de var like glad i det sterke. De drak saa tit de kunde faa tak i alkolhol. Og fik de ikke noget andet drak de gjere politur og anden fælighet. Der var en skrækkelig stank av dem. De var ilde til at drikke. - Men, Johan, var dere ræd for ham? - Aa langtifra, han skulde sandelig ikke gjøre nogen fortræd, den stakkaren. Det er en gaate for os at han har gjort noget slik som det inat. Han gik for det meste for sig selv. Han blev næsten regnet for en fant, som ingen vilde ha noeget med. Fillete og lasete var han bestandig. De drak op alt det de tjete. Middagsmat smakte de ikke. De levet bare av smørbrød I dette øieblik kommer en eldre mand med en hest henover veien. - Der har vi Johan. Han kjedte godt de to. Han maa De spørre. - Og Johas Eliasen fortæller: ULYKKELIGE FAMILIEFORHOLD - Det er en snild gut, Johan Hansen, litt tungsindig her han og menneske sky. Han og hans far hadde knust sten for Eliasen. - Fredag hadde de faat utbetalt 25 kroner av ham for deres arbeide, og Eliasen hadde da sagt til dem: La mig nu se at dere ikke drikker pengene op. - De kunde været bra mennesker, men de laa under for drikken. - Jeg hadde ventet at der skulde ske en ulykke med dem i fylla, men no saa fælt som dette hadde jeg ikke tænkt mig. Faren har drukket i ett siden han var gut, og har været arrestert flere gange for beruselse. Og naar han var fuld var han ikke at snakke til. Men han var en flink arbeidsmand og tok paa sig hva det nu kunde være. Han knuste sten, arbeidet i skibsbyggeriet, kastet diker og skomakererte litt. Han var fra Bergen og kom hertil for 20 aar siden, og var nu henved 50 aar. Han forsørget ikke sin kone. For nogen aar siden var han en tid paa Påstad tvangsarbeidsanstalt. Det var konen som fik ham ut igjen. Barna var bortsat mens de var smaa. - Men han var snild mot konen sin endda, sier en anden. Han gik ret som det ar med ved til hende. Naar han hadde noget inde vilde han altid besøke hende. Igaaraftes hadde han ogsaa været der. Johan var en ivrig fisker og var ofte ute og skjøt alker, som han solgte. Han var en flink skytter. Johan Eliasen fortæller videre at mydedes far ogsaa omkom ved et geværskudd. Det var vist et vaadeskudd under jagt. DE FØRSTE SOM SAA MORDEREN. Andreas Hansen hadde vagt paa Sørlandets skibsbyggeri fredag aften. han fortæller at han hørte et skudd fra boden ved 9-tiden. - Kort efter kom Johan springende ut og hen til vagtmanden. Han var aldeles fra sig, og saa ogsaa beruset ut. Han kunde ikke forklare sig, men bare ropte: "Kom og se! Kom og se!" og derefter løpa han som en gal mand bortover veien. Jeg sprang efter. Borte paa veen møtte han Norman Dreng, hvem han fortalte, at han hadde dræpt faren. Han hadde ogsaa bedt Dreng om aat gaa til hans mor og si det. Derefter løp Johan ind i boden igjen og laaste sig inde. Ole Jørgen Tøra eiet boden, hvor mordet var foregaat. Han fortæller, at han ved 10 1/2 tiden fredag aften skulde ind til Josef Hansen for at hente et par sko, som denne hadde saalet for ham. Det var da sort av folk utenfor huset. Det fortaltes at Johan hadde dræpt faren og hadde laast sig inde. Ole Jørgen banket paa og høistet at Johan skulde lukke opp. Johan sa først nei, men straks efter aapnet han døren. Johan hadde respekt for Ole Jørgen. Denne hadde, da han lod dem faa leie boden, utrykkelig sagt, at hvis han merket noget spetakel, skulde de ut med en gang. Da Ole Jørgen kom ind i boden stod Joahn i butiken med ryggen mot farens lik, som laa paa gulvet med benene ved døren ind til kammerset. - Johan vilde ikke se paa liket. Han tilstod straks at han hadde dræpt faren. En anden mand fortæller os, at han hadde set Johan ligge fuld paa veien fredag aften like før mordet. En anden fortæller at det var lampesprit de hadde drukket. Johan hadde også kjøpt sukker og gjær i byen den dag. Vi forlater mordstedet for at opsøke lensmanden. - En hvit kat gaar og ynker sig foran døren til boden. Det var den myrdedes kat. Den skjønner ingenting, stakkar. TILTALTES FORKLARING Efter sigtedes forklaring overfor lensmand Underhaug er forhistorien til den uhyggelige tragedie: Han var fredag middag gaat til Grimstad for at kjøpe vin og denatureret sprit. Han hadde faat sig overdraget en recept paa spriten av en mand i Fevik. Han fikk ikke vin, men kjøpte istedet 2 flasker øl, og da han hadde faat kjøpt 1 hel flaske denatureret sprit drog han ved 4-tiden hjeover igjen. Han og faren satte sig saa til at drikke. DENATURERET MED PEPERMYNTE. Efter at ha drukket en flaske øl tok de en del avspriten og blandet den med vand og tilsatte blandingen pepermyntedraaper for at smaken skulde bli bedre. Derfter drak de igjen øl. Efter at ha været ute nogen erinder - sigtede skulde bl.a. kjøpe patroner og krudt til geværet, da han hadde tænkt sig paa alkejakt neste dag, - tok de fat paa spriten igjen og sat og snakket sammen i al gemytlighet. - Nu begynte sigtede at føle sig uvel, faren var ogsaa beruset, og sigtede gik ut paa veien litt. Da han kom ind i boden igjen, fortæller han, fòr hans far op og skjældte ham ut og bandte fordi sigtede hadde været ute, og vist sig fuld paa veien. DA DET SKJÆBNESVANGRE HÆNDTE. Sigtede blev nu ogsaa sint og sa til faren: "Jeg skal lære dig en anden dans", hvorefter han tok geværet, som stod i kroken, og rettet det mot faren. Han visste at geværet var ladt, men om han spændte hanen husker han ikke. Det var et enkeltøpet bakladningsgevær, og der var bare et skudd i det. Faren som sat paa bænken inde i kammerset, brukte fremdeles grov mund, forklarer sigtede, og sa: "Bare smeld du av", og før sigtede visste ordet av det smaldt skuddet. Faren reiste sig da op og ropte: "Aa, hvad har du gjort!" og stupte derefter forover. Skudde blev avfyrt paa 1 meters avstand. Sigtede forklarer at han blev aldeles rædselsslagen over sin handling, og løp ut av huset som i ørske. Skuddet var gaat gjennen hjertet. Der hadde jevnlig været trætter mellom far og søn naar de hadde drukket, men det var aldrig kommet til haandgripeligheter. Det var første gang sigtede hadde drukket denatureret sprit. ER SIGTEDE HELT NORMAL? Sigtede hadde i Grimstad været innom en farvehandel for at kjøpe denaturerer sprit paa sin recept, men her fik han det ikke, da forretningen ikke første sprit. Frorretningens indehaver uttalte til "Tidende"s medarbeider, at selv om han hadde hat sprit vilde han ikke ha ekspedert reepten. Han kjendte de folkene godt, og visste at de var frikfældige. Han hadde hat gutten i arbeide paa sin eiendom. Han indryk av gutten var, at han næppe kunde være helt normal. Han hadde i forveien smaa aansevner og den stadige drikking hadde gjort ham helt stupid. Likskue over den myrdede holdtes lørdag av distriktslæge Daa og dr. Jac. Eriksen. Det blev konstatert at skuddet haddr trufet midt i hjertet, og døden var indtraadt øieblikkelig. Saken vil faa sin endelige behandling i lagmandsretten næste aar i Arendal." Vestlandske Tidende, Dagblad for Nedenes Amt, Arendal torsdag 26. februar 1925: "Den unge mand fra Fevik (Johan Andreas Hansen), som skjøt sin far, kjendt skyldig i uaktsomt drap. Idømt 2 aars fængsel og tap av stasborgerlige rettigheter." Lagretten svarte nei på spørsmålet om forsætlig drap, hvorefter retten fik til besvarelse spørsmaal om tiltakte var skyldig i uaktsom drap. Dette blev besvart med ja, hvorefter statsadvokaten nedla paastand om 2 aars gængsel og 10 aars tap av statsborgerlige rettigheter. I skjærpende retning tok man hensyn til at hansdlingen var begaat mot tiltaktes egen far, mens det i formildende retning blev lagt vekt paa, at tiltalte later til at vise opriktig anger, at han tidligere er ustraffet samt at han er vokset op i uheldige forhold og at faren ved at by ham sprit selv gjorde sig medansvarlig i gjerningen. I straffen fragaar 76 dage for utholdt varetæktsarrest. Domfældte vedtok. https://www.digitalarkivet.no/view/84/pc00000003949676 | Hansen, Josef Leonard (I45997)
|
| 818 | 1910-og 20-tellinga har han fødd i Michigan i 1871 av norske foreldre. i 1920-bur hennar mor Anna, stefaren Ole Kalsoen med dei i Easton, Steele, North Dakota. Men death certificate har korrigert årstallet til 1866. | Pederson, Hans (I35980)
|
| 819 | 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036690000275 | Taranger, Anne Marie Andersdtr. (I43974)
|
| 820 | 1910: Skoghugger, Washington | Berge, Gustav Mathias Nils. (I30499)
|
| 821 | 1910: ugift sjømann, Kuba, Amerika 5 aar | Berge, Rasmus Peder Nikolai Nils. (I30498)
|
| 822 | 1910Spice Valley, Lawrence, Indiana, USA | Doane, Ruth Marie (I21229)
|
| 823 | 1911 Darlaston, Staffordshire, England 1921, Darlaston, Staffordshire, England | Smidsrød, Julie Marie Johansdtr. (I45212)
|
| 824 | 1912 i Claus Fastings gate: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01105551007934 1920 i Ladegårdsgaten: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074034085948 1934 i Ladegårdsgaten 31a: https://www.digitalarkivet.no/view/108/pc00000000474600 | Jacobsen, Hilma Kristofa (I43138)
|
| 825 | 1912 i Ladegårdsgaten 39b med døtrene Martha og Astrid og niesen Ulrikke Møllerup Hansen f. 1888, hun var pleiedatter hos familien i 1900. Sønnen Johan Martin bodde på samme adresse med familien sin. | Nordvik, Oline Andrea Johnsdtr. (I36531)
|
| 826 | 1912, hjelpefrøken ved barneasylet på Nordnes: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01105551036597 1920 lærerinne på Nordnes: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074034024478 1922 assistent ved børneasylet: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065522042186 1934 assistent i Gimleveien 41: https://www.digitalarkivet.no/view/108/pc00000000435427 | Nielsen, Petra Marie (I43335)
|
| 827 | 1912, Skuteviksveien 16, 3. etasje, konduktør: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01105551052517 Centralvarmemontør i Nordre Klevesmug 3, 1917: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01130584029204 1920, rørlegger, samme adresse: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074034072802 1922, rørlegger hos P.O.Kristiansen, Nygaardsg. 13. Bosatt samme sted: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065522028240 1934, renovatør, samme adresse: https://www.digitalarkivet.no/view/108/pc00000000473699 | Pedersen, Alf Leonhard (I42791)
|
| 828 | 1912: Bagerjomfru, 'Bosted 1910:' Fredriksbergsgt.11. | Jonassen, Hendrikke Theodora (I37711)
|
| 829 | 1913 var han kjedelsmed i Solheimsviken. Seinere maskinist. | Ingebrigtsen, Thoralf Johan (I37007)
|
| 830 | 1915 she lived with her daughter Minnie in Mayetta, Jackson, Kansas. | Bass, Nancy Elizabeth "Nannie" (I20794)
|
| 831 | 1916 census of Eltang, Vejle, Denmark Came to Halifax, NS, via Copenhagen May 26, 1928, 13 years old, headed for Estevan and his uncle Andrew Peterson, according to records. Ended up living with his uncle Laurits and wife Marente - his mothers sister and husband. | Clausen, Henry (I34475)
|
| 832 | 1916 • hjå broren Gerhard i Swift Current, Saskatchewan, Canada gift 1928 med Marie Honl (1898-1983) 1930 • Sioux Falls, Minnehaha County, South Dakota, USA 1935 • Davison County, South Dakota, USA 1940 • Mitchell, Davison County, South Dakota, USA 1960 • Mitchell, Davison County, South Dakota, USA Children: Dean Anderson (1930-2019); Canute O.S.B.; Janet; Evelyn Hood | Stangeland, Alfred Edward (I30984)
|
| 833 | 1916, lived at home, worked as a stenographer, Ayer, Mass. | Johnson, Gertrude Margaret (I37985)
|
| 834 | 1917 bodde hun i DeLamere, ND. | Larsen, Marie Berthine (I11041)
|
| 835 | 1917 i Sacramento, California. | Flogøy, Klement Olai Hans. (I9338)
|
| 836 | 1917 var Dankert kok og reiste på Amerika. 1940 på 339 Ellery Street, Kings, New York, gm. Elizabeth Southard. | Holsen, Dankert Nicolai (I39737)
|
| 837 | 1918 var ho nemnt i møteboka for Austevoll herredstyre om tilråding om tildeling av landhusholdningsselskapet sin medalje. I 1920 budde ho hos søstera Kari og mannen Ingebrigt på Sandtorv. | Sandtorv, Hansina Hansdtr. (I11591)
|
| 838 | 1920 arbeider Edvard i fars forretning som læregut. | Svendsen Gya, Edvard Reidar (I41774)
|
| 839 | 1920 arbeidskjører hjemme i Lyder Sagens gate 17, senere kusk: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074034018497 | Nilsen, Johan Peter (I43308)
|
| 840 | 1920 bor familien på Nordstrand på Kloster, Fjellberg. Lauritz var bygningssnekker. Han var hjemme på Stortræ i Fana akkurat da det var telling der, losjerende bygningsmand med full kost. Ankom Saint John, New Brunswick, Canada 12 Apr 1924, reisemålet var Winnipeg, Manitoba, hvor han ville søke trearbeid. Registrert som gårdbruker i Fjellberg, utreist 27. mars, og oppgir at kona Trine bor på Halsnøy Kloster. | Grimstad, Laurits Martin Lars. (I12306)
|
| 841 | 1920 Chicago Ward 28, Cook (Chicago), Illinois, enkemann, norsk. Til USA i 1863. | Thompson, Frits M. (I44330)
|
| 842 | 1920 er han pleiebarn hos Edvard Eilertsen og Bergitte Ellingsdtr. på Næse i Nordgulfjorden. Barn: Einar Nesse, og tvillingene Arne og Idar f. 1946. | Nesse, Erling Eliass. (I37540)
|
| 843 | 1920 Fessenden, Wells, North Dakota, USA | Mehus, Mikkel Knuts. (I14760)
|
| 844 | 1920 Fisker. Motormaskinist. På Ytre Rabben, oppholdssted mildertidig: Kvinnherad: M. K. ''Brødrene 2'' | Rabben, Halvard Nils. (I16244)
|
| 845 | 1920 hadde Kari føderåd hos sonen Arne på Verkland (Wergeland) og hadde dottera Kari hos seg. Dottera Martha tente hos broren. | Lindås, Kari Kristine Monsdtr. (I41516)
|
| 846 | 1920 i Bøhmergaten 36, Kronviken, enkemann barna Haakon, Edith, Einar og Johan Ohnstad Pedersen (han født på Søreide i 1916), og mor si boende. Hadde også Knut, Olaf og Peder som perler på en snor: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074034103464 Skipsbygger i 1911. Verksarbeider i 1910: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036707003638 1922: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01065522077724 Ole andre gang gift i 1924 med Ellen Sofie Egholm f. 1886. De fikk Ester Helene i 1924, kanskje flere. | Pedersen, Ole (I43259)
|
| 847 | 1920 McKinnon, Foster, North Dakota, USA, gm. Jennie Maria Thompson. Bodde i Warwick, Benson County då ungane vart fødde - døpt i Devils Lake. Children: Hazel Margaret Abrahamson m. Mitchell, 1915– 1997 Evelyn Iola Robbins, 1917– 1990 James Louis Orville "Jim" Abrahamson, 1921– 2012 | Abrahamson, Laurits Marius (I31164)
|
| 848 | 1920 Notfisker. Anvender motorbåt. | Rabben, Nils Olai Petters. (I16225)
|
| 849 | 1920 occupation registered as lawyer, 1930 as secretary, which was more likely at the time. | Shoemaker, Lizzie H. (I20767)
|
| 850 | 1920 på Kidholmen i Fitjar gm. Sofie Kristine Olesdtr. Kvernenes, 1900– 1949 Barn: Olaug Olafsdtr. Kalve, 1921– 2011, Bremnes Nils Olai Olafson Kalve, 1922– 1984 Ole Olafson Kalve, 1928– 2014, Marin, California Johannes Kalve, 1929– 1949, Fitjar Jenny Olafsdtr. Kalve, 1941– 1949, Fitjar Olaf emigrerte 1953 til Washington. | Kalve, Olaf Nils. (I36716)
|