Nils Peders. Staalby og Anna Pedersdtr. Tysse
Ektemann Nils Peders. Staalby
Født: 30 Mai 1696 - Medåker, Upsala, Sverige Døpt: 3 Jun. 1696 - Medåkerkyrkja, Upsala, Sverige Død: 1733 - Tveit, Samnanger Begravet:
Far: Per Nilss. Smedby (1636-1712) Mor: Karin Eriksdtr. Smedby (1660-1734)
Ekteskap: 6 Jan. 1720 - Samnanger
Hustru Anna Pedersdtr. Tysse
Født: 1700 - Ytre Tysse, Samnanger Døpt: Død: 1780 - Langeland, Samnanger Begravet:
Far: Peder Hans. Tysse (1668-1741) Mor: Marta Knudsdtr. Aadland (1673-1749)
Annen ektefelle: Peder Tomas. Langeland - 1734 - Samnanger
Barn
1 K Kari Nilsdtr. Tveit
Født: 1720 - Tveit, Samnanger Døpt: Død: - Samdal, Fana Begravet:Ektefelle: Peder Anders. Børdal Ektesk: 1746 - Samnanger
2 K Marta Nilsdtr. Tveit
Født: 1722 - Tveit, Samnanger Døpt: Død: 1804 - Tveitarås, Samnanger Begravet:Ektefelle: Johannes Arnes. Skulstad Ektesk: 1748 - Samnanger
3 K Seselia Nilsdtr. Tveit
Født: 1723 - Tveit, Samnanger Døpt: Død: 1801 - Svensdal, Samnanger Begravet:Ektefelle: Knut Johns. Sævlid Ektesk: 2 Juli 1747 - Samnanger
4 K Anna Nilsdtr. Tveit
Født: 1725 - Tveit, Samnanger Døpt: Død: - Hamre, Nordhordland Begravet:Ektefelle: Elias Magnus. Birkeland
5 M Peder Nils. Tveit
Født: 1725 - Tveit, Samnanger Døpt: Død: - Tveit, Samnanger Begravet:
6 M Erik Nils. Tveit
Født: 1728 - Tveit, Samnanger Døpt: Død: 1788 - Hope, Fusa Begravet:Ektefelle: Marta Gitlesdtr. Hope Ektesk: 1767 - Fusa
7 M Nils Nils. Tveit
Født: 1730 - Tveit, Samnanger Døpt: Død: 1788 - Kvittingen, Samnanger Begravet:Ektefelle: Brita Olsdtr. Nordbø Ektesk: 1758 - Samnanger
8 K Brita Nilsdtr. Tveit
Født: 1733 - Tveit, Samnanger Døpt: Død: 1796 - Mele, Gjerstad, Osterøy Begravet:Ektefelle: Johannes Eliass. Gjerde Ektesk: 1753 - Samnanger
Generelle notater: Ektemann - Nils Peders. Staalby
Det var krig millom Norge og Sverige 1716 og all ungdom måtte reisa i krigen,
det vart soleis lite arbeidskraft att på gardane. Denne Nils Staalby var då med
i krigen frå Sverige berre 18 år gamal, og han vart teken til fange ilag med
522 svensker ved Moss 23. april 1716. Desse krigsfangane vart sende omkring i
landet og skulle vera tenestdrengjer hos bøndene, og Nils Staalby ilag med
flere fangar kom til Bergen. Då kunde bøndene reisa til Bergen og taka seg ut
ein dreng.
Peder Hansom Tysse reiste til Bergen og tok denne Nils Staalby til dreng,
reiste so heimatt. Det skulle vera ein snill og grei kar.
Der er eit "sagn" om denne svenske-Nils, at når han hadde vore på Tysse ei tid
fekk han godhug for Anna, dotter til Peder Hansson Tysse, nevnt framanfyre. Når
det leid fram på året syntes Peder Tysse at dotteri Anna var blitt meir fyldig
enn ho hadde vore før, og mystenkte svenske-Nils for det, han var då arg og
sint for dette med dotteri, og jaga svenske-Nils frå garden. Nils Staalby pakka
sine saker i skreppa og drog avgarde. Men då vart det eit uppstyr i garden.
Anna gret og bar seg ille, at Peder Tysse betenkte seg og sende tvo mann etter
han, og dei nådde han att på Lauvskardåsen, med beskjed frå Peder Tysse at han
skulle koma attende til Tysse og gifta seg med Anna.
Nils Staalby var viljug til det og fylgde karane attende til Tysse. Det skulle
då lagast til bryllup. Som skikk og bruk skulle brura pyntast på staburet, og
brudgomen skulle henta bruri der. Men Peder Tysse var endå ikkje i noko godlag
og på bryllupsdagen stilte han seg opp i dørskuten for inngangen til storstova
med gevær, og stod og venta på brurfolket. Når dei kom ut frå stabburet pg pver
tunet, sikta Peder Tysse på brudgomen, men han gjekk beint på og like rolegt og
sa: Skjot berre du vist du trur det bater noko, for eg har stade for skot fytt.
Då kasta Peder Tysse geværet, tok brudgomen i handi og sa: No skal du vera
velkomen verson min, for no har og røynt at du er ein mann.
So vart dei gifte og Anna fekk tvo gardar i heimanfylgje, Tveit og Langeland.
Dei vart buande på Tveit.
Generelle notater: Hustru - Anna Pedersdtr. Tysse
Han var svensk, født i Medåker i Uppsalas län. Ble dreng for storebroren Olof som han røk uklar med. 15.2.1715 lyger han seg to år eldre enn han er, og blir innrulert som soldat i Strömmsholms regiment. En mil hjemmefra får han tildelt eget soldat torp, Staaltorp slik reglene er for militære. Han har våpen uniform og utstyr hjemme. Nabobønder er forpliktet til å stelle torpet mens soldaten er i krigen. Ved juletider 1715 blir han mobilisert og må forlate Staaltorp. Etter fremmøte får han tilnavnet Staalbåge etter torpet han fikk, og han tilhører nå Strömsholms kompani, 1. bataljon av Vestmannland regiment, soldat nr. 1043. 26 februar 1716 er han med Karl VII's arme i felttoget mot Norge. Etter flere treffninger kommer de seg rundt de største forsvarsverkene, og når frem til Christiania. Han er redd og krigen får ham til å angre på at han løy seg 2 år eldre enn han i vrkeligheten var. Regimentet, som talte 600 mann, ledet av oberst Falkenberg blir beordret mot Moss og inntar byen uten særlig motstand. Grytidlig den 26. april 1716 nærmer de norske styrkene til Brigadær Bugge seg sentrum av byen fra sør. Fra nord kommer troppene til oberstløytnant Huitfeld. På havnen var admiral Gabel kommet inn med krigskip med 64 kanoner. Nils var nå, sammen med sine 600 våpenbrødre, omringet av en styrke som talte ca. 2000 mann. Det ble forhandlet om kapitulasjon, men de svenske offiserene hadde fått klare ordrer at overgivelse til fienden ville bli straffet med døden. De norske styrkene hadde ikke annet valg enn å åpne ild mot sentrum av byen. Da striden hadde vart i 3 timer, var 78 svenske og 30 norske soldater falt og mange var såret. Offiserene forstår nå at det er nytteløst å forsette kampen, og 522 soldater og offiserer overgir seg betingelsesløst. I frykt for et større svensk motangrep mot byen, hvor fangene er holdt, blir samtlige svensker ført ombord i krigskipene under admiral Gabels kommando, og ført over til Drammen. En sommerdag et par måneder senere blir Nils Person Stålby sammen med noen andre fanger fraktet til Bergenhus. Andre blir fraktet til andre byer i landet. Siden de fleste unge menn er mobilisert til krigstjeneste er det prekær mangel på arbeidskraft på gårdene. Fra Bergen blir han fraktet til Hope i Sunhordland. Godseier Peder Tysse i Samnanger får beskjed om at han kan hente en svensk krigsfange til å hjepe seg på gårdene sine så lenge krigen varer. Det er tøft for Nils å komme til Samnanger, folk spytter i forakt når de ser ham i sin slitte blågule karoliner-uniform. Men en ung pike ser forsiktig på ham og smiler, dette varmer og gir ham håp. Piken er Anna, datter av selveste godseieren. Om sommeren må jentene opp til stølene ved Kvamskogen. Peder er bekymret for jentene, siden det er mye bjørn i området. Han beordrer derfor Nils til å jakte på bjørnene og holde dem borte fra setra. Hele sommeren kan de møtes uten at noen får vite om deres hemmelighet. En kirkesøndag i 1718 leser presten opp brevet han har fått om at Karl VII er falt ved Halden festning, og at kampene ved grensen er opphørt. Det utspiller seg gledessener i kirken, men Anna virker urolig, hun snur seg og ser nervøst bak på Nils som sitter på bakerste benk på motsatt side. Hva vil nå skje med deres fremtid. Som ventet får han beskjed av Peder å gi seg iveg mot Sverige, Anna forteller da om deres forhold og at hun er med barn. Peder blir rasende, Anna truer med å kaste seg i fossen hvis ikke Nils får bli. Peder forstår at datteren deres ikke kan få et barn som ikke er ekte født, derfor må de gifte seg. Siden hun er gravid får hun ikke bære brudekrone, men må ha på skaut i bryllupet som blir holdt rett før jul den 17. desember 1720. Nils sin bakgrunn som fiende er snart glemt og han blir etterhvert godt likt i Samnanger. De overtar gården Tveit og her får de åtte barn sammen. 15 lykkelige år får de på gården, som bare er deres, helt til året 1733, da katastrofen atter en gang rammer dem. En kraftig influensa-epidemi rammer landet, Nils blir alvorlig syk og på høsten samme år mister han bevistheten og forlater Anna og barna, da han blir tatt dit hvor tid og rom går i ett. Nils er borte, en epoke er over og en lokal legende er blitt virkelighet. Anna kan ikke være alene og treffer Peder Tomassen Tysseland og gifter seg om igjen i 1734. De forlater Tveit og bosetter seg på hennes fares gård på Langeland i Samnanger. Denne historien er i hovedsak basert på Atle Austestads bok: Nils Stålby, Karolinen i Samnanger.
Hjem | Innholdsfortegnelse | Etternavn | Navneliste
Disse sidene ble laget 16 Nov. 2020 med Legacy 9.0 fra MyHeritage; innholdet er copyright og vedlikeholdt av slekt@slettemoen.com