Ancestors of Daniel Christopher Casey Slettemoen
Tenth Generation
(Continued)
656. Lars Lars. Hopland was born in 1679 in Hopland, Seim. He died in 1726 in Mjølkeråen, Hamre. He married Maritte Andersdtr. Mjølkeråen in 1702 in Hamre. [Parents]
657. Maritte Andersdtr. Mjølkeråen was born in 1677 in Mjølkeråen, Hamre. She died in 1759 in Mjølkeråen, Hamre.
660. Helge Gullichs. Aldalen was born in 1691 in Aldalen, Evanger, Voss. He died 1 in 1750 in Aarhus, Evanger, Voss. He married 2 Kari Tormodsdtr. Bjørgås in 1710 in Evanger, Voss. [Parents]
661. Kari Tormodsdtr. Bjørgås was born in 1678 in Bjørgås, Vangen, Voss. She died in 1769 in Aarhus, Evanger, Voss.
664. Niels Pouls. Seim was born in Lie, Seim. He died in Seim, Seim. He married 1 Marite Olsdtr. Nepstad on 24 Jun 1718 in Hamre.
665. Marite Olsdtr. Nepstad was born in Nepstad, Lindås. She died in Seim, Seim.
668. Niels Johannes. Svidal was born in 1700 in Svidal, Jølster. He died in 1751 in Natland, Fana. He was buried on 4 Apr 1751 in Fana. He married Synneve Michelsdtr. Gimmeland on 24 Jun 1729 in Fana. [Parents]
Jølstringen Niels J. blir gardbrukar på Natland etter at han seier opp bygslinga av garden på Røykenes, som tok til i 1728, og flyttar derfrå i 1739.
669. Synneve Michelsdtr. Gimmeland was born in 1689 in Gimmeland, Fana. She died in 1769 in Sandviken, Bergen. She was buried on 13 May 1769 in St. Martini, Bergen. [Parents]
I band II av Os-soga finn eg nemleg ein Mikkel/Mikkjel Knutson f. ikr. 1656. Og kvar finn eg han? Jau, nettopp på garden Røykenes (som då var udelt - berre éitt gardsbruk).
No kan det sjølvsagt vera heilt tilfeldig at Nils Johanson/Johannesson og kona Synnøve Mikkelsdtr. bygsla Røykenes [tilliks med over 60% av gardane i Os var også R. Lysekloster-eigedom. Garden vart kjøpt fri i 1874] i 1728, men dersom far til Synnøve kom derfrå, vert det heile straks meir logisk. For i såfall bygsla dei garden der farbroren farfaren og oldefaren hennar hadde hatt. Eg tillet meg å sitera litt frå Os-soga om garden Røykenes:
Ei 'Mari Roegenes' var brukar på Røykenes i 1659 'og er den fyrste brukaren som me finn nemnd her. Mari var då ekkja og så fattig at ho ikkje betalte skatt. Mannen hennar heitte Mikkjel og dei hadde tvo søner, Knut, f.ikr.1633 og Mikkjel, f. ikr. 1637. Kva tid Mari og Mikkjel kom til Røykenes veit me ikkje, og me har heller ikkje greida på kvar dei kom frå. Kannhenda hadde dei havt ein gard ein stad men mist denne då dei ikkje greidde seg der. Røykenes er ikkje nemnd i krøtterteljingi i 1657, og dette tyder på at Mikkjel og Mari, um dei var komne til garden då, iminsto ikkje hadde fengje seg buskap. At dei nokre år etter, i 1668, kunne fostra 4 kyr syner at Røykenes hadde vore ein rydja og bygd gard fyrr som var lett å ta upp att'
'Knut Mikkjelson Røykenes, f. ikr. 1633, fekk bruket etter mori i 1664. Han var gift ikr. 1650 med ei som heitte Sigrid, men som me elles ikkje veit meir um. Kvar Knut og Sigrid var busette fyrr dei fekk bruket her i 1664 veit me ikkje. Det me veit er at dei ikkje var på Røykenes då. Av borni kjenner me fire: MIKKJEL, f. ikr. 1656, Marta f.ikr. 1658, Ingjerd, f. ikr. 1660 (ho fekk ei dotter, Aseli, i 1685), Ola, f. 1664, s.n. Knut rydja og dyrka mykje på garden. Han døydde i 1705 og kona i 1704'.
'Ola Knutson Røykenes, f. 1664, fekk farsbruket i 1690. G.I 1689 Kari Olsdtr. Eikhaug (Søfteland, f. 1664, d. 1696. G.II 1696 Ragnhild Rasmusdtr. Søfteland, f. 1669. Born: Nils, f.1689, s. n. Ola d.e. f. 1699, g. & b. Fana (seinare truleg b. Bergen), Ola d.y. f. 1711 etter faren sin død. 4 born døydde unge. Ola Knutson fall frå alt i 1710. Ragnhild flutte sidan attende til folket sitt på Søfteland og døydde der i 1738'.
'Nils Olson Røykenes, f. 1689, fekk bruket i 1710 då faren døydde. Nils vart gift alt i 1704, berre 14.5 år gamall, med Marta Pedersdtr. Tømmernes, f. 1679. Born: Johannes, f. 1705, Kari, f. 1707, Marta f. 1710. Nils greidde ikkje å sitja med bruket, og alt i 1713 måtte han segja garden frå seg. Han flutte då til Fana og vart buande der ein stad. Kona hans døydde som ekkja på Søfteland i 1733'.
Dersom Mikkel/Mikkjel Hamre f. 1656 kom frå Røykenes, var altså Ola Knutson onkel til Synnøve og Nils Olson var søskenbarnet hennar. Den fjerde sonen til Niels Johanson/Johannesson og Synnøve Mikkelsdtr. får namnet Ola - ei oppattkalling av bror til faren hennar??
670. Anders Ols. Natland was born in 1706 in Os. He died in 1751 in Øvre Natland, Fana. He was buried 1 on 28 Feb 1751 in Fana. He married Synneva Salomonsdtr. Natland.
671. Synneva Salomonsdtr. Natland was born in 1708 in Øvre Natland, Fana. She died in 1751 in Øvre Natland, Fana. She was buried 1 on 28 Feb 1751 in Fana. [Parents]
672. Hans Michels. Konglevoll was born in 1694 in Konglevoll,Lindås. He died 1 in 1774 in Konglevoll,Lindås. He married Susanna Konglevoll before 1729 in Lindås.
673. Susanna Konglevoll was born in 1700 in Lindås. She died 1 in 1758 in Konglevoll, Lindås.
674. Iver Ols. Fammestad was born in 1707 in Fammestad, Lindås. He was christened 1 on 31 Mar 1707 in Lindås. He died 2 in 1763 in Hodneland, Lindås. He married Brithe Hodneland before 1735 in Lindås.
Ble enkemann før 1753. Giftet seg da om igjen med Anna Tuptoe 30.06.1753.
675. Brithe Hodneland was born in 1704 in Lindås. She died 1 in 1752 in Hodneland, Lindås.
682. Anders Endres. Vik is printed as #348.
688. Ole Grimstad was born in 1695 in Grimstad, Lindås. He died 1 in 1760 in Grimstad, Lindås. He married Martha Grimstad.
689. Martha Grimstad was born in 1688 in Lindås. She died 1 in 1760 in Grimstad, Lindås.
694. Ole Niels. Fammestad was born in 1687 in Fammestad, Lindås. He died 1 in 1750 in Fammestad, Lindås.
722. Nils Peders. Staalby was born on 30 May 1696 in Medåker,Upsala,Sverige. He was christened on 3 Jun 1696 in Medåkerkyrkja,Upsala,Sverige. He died in 1733 in Tveit,Samnanger. He married Anna Pedersdtr. Tysse on 6 Jan 1720 in Samnanger. [Parents]
Det var krig millom Norge og Sverige 1716 og all ungdom måtte reisa i krigen,
det vart soleis lite arbeidskraft att på gardane. Denne Nils Staalby var då med
i krigen frå Sverige berre 18 år gamal, og han vart teken til fange ilag med
522 svensker ved Moss 23. april 1716. Desse krigsfangane vart sende omkring i
landet og skulle vera tenestdrengjer hos bøndene, og Nils Staalby ilag med
flere fangar kom til Bergen. Då kunde bøndene reisa til Bergen og taka seg ut
ein dreng.Peder Hansom Tysse reiste til Bergen og tok denne Nils Staalby til dreng,
reiste so heimatt. Det skulle vera ein snill og grei kar.Der er eit "sagn" om denne svenske-Nils, at når han hadde vore på Tysse ei tid
fekk han godhug for Anna, dotter til Peder Hansson Tysse, nevnt framanfyre. Når
det leid fram på året syntes Peder Tysse at dotteri Anna var blitt meir fyldig
enn ho hadde vore før, og mystenkte svenske-Nils for det, han var då arg og
sint for dette med dotteri, og jaga svenske-Nils frå garden. Nils Staalby pakka
sine saker i skreppa og drog avgarde. Men då vart det eit uppstyr i garden.Anna gret og bar seg ille, at Peder Tysse betenkte seg og sende tvo mann etter
han, og dei nådde han att på Lauvskardåsen, med beskjed frå Peder Tysse at han
skulle koma attende til Tysse og gifta seg med Anna.Nils Staalby var viljug til det og fylgde karane attende til Tysse. Det skulle
då lagast til bryllup. Som skikk og bruk skulle brura pyntast på staburet, og
brudgomen skulle henta bruri der. Men Peder Tysse var endå ikkje i noko godlag
og på bryllupsdagen stilte han seg opp i dørskuten for inngangen til storstova
med gevær, og stod og venta på brurfolket. Når dei kom ut frå stabburet pg pver
tunet, sikta Peder Tysse på brudgomen, men han gjekk beint på og like rolegt og
sa: Skjot berre du vist du trur det bater noko, for eg har stade for skot fytt.
Då kasta Peder Tysse geværet, tok brudgomen i handi og sa: No skal du vera
velkomen verson min, for no har og røynt at du er ein mann.So vart dei gifte og Anna fekk tvo gardar i heimanfylgje, Tveit og Langeland.
Dei vart buande på Tveit.
723. Anna Pedersdtr. Tysse was born in 1700 in Ytre Tysse,Samnanger. She died in 1780 in Langeland,Samnanger. [Parents]
Han var svensk, født i Medåker i Uppsalas län. Ble dreng for storebroren Olof som han røk uklar med. 15.2.1715 lyger han seg to år eldre enn han er, og blir innrulert som soldat i Strömmsholms regiment. En mil hjemmefra får han tildelt eget soldat torp, Staaltorp slik reglene er for militære. Han har våpen uniform og utstyr hjemme. Nabobønder er forpliktet til å stelle torpet mens soldaten er i krigen. Ved juletider 1715 blir han mobilisert og må forlate Staaltorp. Etter fremmøte får han tilnavnet Staalbåge etter torpet han fikk, og han tilhører nå Strömsholms kompani, 1. bataljon av Vestmannland regiment, soldat nr. 1043. 26 februar 1716 er han med Karl VII's arme i felttoget mot Norge. Etter flere treffninger kommer de seg rundt de største forsvarsverkene, og når frem til Christiania. Han er redd og krigen får ham til å angre på at han løy seg 2 år eldre enn han i vrkeligheten var. Regimentet, som talte 600 mann, ledet av oberst Falkenberg blir beordret mot Moss og inntar byen uten særlig motstand. Grytidlig den 26. april 1716 nærmer de norske styrkene til Brigadær Bugge seg sentrum av byen fra sør. Fra nord kommer troppene til oberstløytnant Huitfeld. På havnen var admiral Gabel kommet inn med krigskip med 64 kanoner. Nils var nå, sammen med sine 600 våpenbrødre, omringet av en styrke som talte ca. 2000 mann. Det ble forhandlet om kapitulasjon, men de svenske offiserene hadde fått klare ordrer at overgivelse til fienden ville bli straffet med døden. De norske styrkene hadde ikke annet valg enn å åpne ild mot sentrum av byen. Da striden hadde vart i 3 timer, var 78 svenske og 30 norske soldater falt og mange var såret. Offiserene forstår nå at det er nytteløst å forsette kampen, og 522 soldater og offiserer overgir seg betingelsesløst. I frykt for et større svensk motangrep mot byen, hvor fangene er holdt, blir samtlige svensker ført ombord i krigskipene under admiral Gabels kommando, og ført over til Drammen. En sommerdag et par måneder senere blir Nils Person Stålby sammen med noen andre fanger fraktet til Bergenhus. Andre blir fraktet til andre byer i landet. Siden de fleste unge menn er mobilisert til krigstjeneste er det prekær mangel på arbeidskraft på gårdene. Fra Bergen blir han fraktet til Hope i Sunhordland. Godseier Peder Tysse i Samnanger får beskjed om at han kan hente en svensk krigsfange til å hjepe seg på gårdene sine så lenge krigen varer. Det er tøft for Nils å komme til Samnanger, folk spytter i forakt når de ser ham i sin slitte blågule karoliner-uniform. Men en ung pike ser forsiktig på ham og smiler, dette varmer og gir ham håp. Piken er Anna, datter av selveste godseieren. Om sommeren må jentene opp til stølene ved Kvamskogen. Peder er bekymret for jentene, siden det er mye bjørn i området. Han beordrer derfor Nils til å jakte på bjørnene og holde dem borte fra setra. Hele sommeren kan de møtes uten at noen får vite om deres hemmelighet. En kirkesøndag i 1718 leser presten opp brevet han har fått om at Karl VII er falt ved Halden festning, og at kampene ved grensen er opphørt. Det utspiller seg gledessener i kirken, men Anna virker urolig, hun snur seg og ser nervøst bak på Nils som sitter på bakerste benk på motsatt side. Hva vil nå skje med deres fremtid. Som ventet får han beskjed av Peder å gi seg iveg mot Sverige, Anna forteller da om deres forhold og at hun er med barn. Peder blir rasende, Anna truer med å kaste seg i fossen hvis ikke Nils får bli. Peder forstår at datteren deres ikke kan få et barn som ikke er ekte født, derfor må de gifte seg. Siden hun er gravid får hun ikke bære brudekrone, men må ha på skaut i bryllupet som blir holdt rett før jul den 17. desember 1720. Nils sin bakgrunn som fiende er snart glemt og han blir etterhvert godt likt i Samnanger. De overtar gården Tveit og her får de åtte barn sammen. 15 lykkelige år får de på gården, som bare er deres, helt til året 1733, da katastrofen atter en gang rammer dem. En kraftig influensa-epidemi rammer landet, Nils blir alvorlig syk og på høsten samme år mister han bevistheten og forlater Anna og barna, da han blir tatt dit hvor tid og rom går i ett. Nils er borte, en epoke er over og en lokal legende er blitt virkelighet. Anna kan ikke være alene og treffer Peder Tomassen Tysseland og gifter seg om igjen i 1734. De forlater Tveit og bosetter seg på hennes fares gård på Langeland i Samnanger. Denne historien er i hovedsak basert på Atle Austestads bok: Nils Stålby, Karolinen i Samnanger.
724. Knut Peders. Tysse was born in 1711 in Tysse, Samnanger. He died in 1780 in Tveit, Samnanger. He married Kristi Hansdtr. Steinsland on 2 Jul 1731 in Samnanger. [Parents]
Han fikk først bygselbrev på halve gården Tveit i 1733 og på den andre halvpart i 1751. Før 1741 hadde han løst ut odelsgodset på Høysæter, Børdal og Svensdal. Han var en dyktig jeger. På sommertinget 1743 var han tilstede og viste fram skinnet på 2 voksne ulver. Den ene skutt i Tyssemarken, den andre i Gjerdsmarken og han fikk 2 riksdalar i skuddpremie for hver.
725. Kristi Hansdtr. Steinsland was born in 1708 in Steinsland, Samnanger. She died in 1789 in Tveit, Samnanger.
726. Lars Torsteins. Langeland was born about 1700 in Langeland, Samnanger. He died in Langeland, Samnanger. He married Synneva Olavsdtr. Forsmark.
727. Synneva Olavsdtr. Forsmark was born about 1700 in Forsmark, Samnanger. She died in Langeland, Samnanger.
